Gjør medikamentell behandling mot fedme tilgjengel

Kronikk: Samira Lekhal, overlege ved Hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold, grunnlegger av GreeNudge og leder for Re-start.no
Jørn V. Sagen, visepresident Nord-Europa, Executive Committee, European Association for the Study of Obesity
John Roger Andersen, professor og forsker ved Høgskulen på Vestlandet og Helse Førde
Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog ved seksjon for preventiv kardiologi, Oslo universitetssykehus, leder av Norsk forening for fedmeforskning og førstelektor ved Universitetet i Oslo (UiO)
Mari-Mette Graff, leder av Landsforeningen for overvektige
Petur Benedikt Juliusson, ph.d./professor og avdelingsdirektør for helseregisterforskning og utvikling i Folkehelseinstituttet
Jøran Hjelmesæth, seksjonsoverlege ved Hormon-, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

«SPIS MINDRE, TREN mer», var meldingen fra Helsedirektoratet til voksne og unge pasienter som sliter med alvorlig fedme. Med et pennestrøk har nå flere tusen mennesker mistet muligheten til medikamentell behandling av den kroniske sykdommen fedme med Saxenda på blå resept, med virkning fra 1. februar 2023.

Medikamentet Wegovy, som er det mest lovende, gir i gjennomsnitt femten prosents vektreduksjon i studier, men heller ikke dette medikamentet får pasienter med alvorlig fedme muligheten til å få på blå resept. På vegne av pasientgruppen ønsker vi å belyse stigma og diskriminering tilknyttet en slik avgjørelse. Pasienter med fedme blir nok en gang sittende igjen med skammen, der størrelsen på egen lommebok kan være avgjørende for behandling.

DISKRIMINERING. Fem av ti voksne nordmenn har overvekt med kroppsmasseindeks (KMI) på 25–29,9, mens to av ti har fedme (KMI på 30 eller mer), og mellom 15–20 prosent av barn og unge har overvekt eller fedme.

Risikoen for dårlig helse og alvorlig sykdom øker med graden av fedme, og medfører store kostnader for den enkelte og for samfunnet. Til tross for dette har Helsedirektoratet nå besluttet at den vektreduserende medisinen Saxenda skal fjernes fra blåreseptlisten både for voksne og unge med alvorlig fedme. Dette er diskriminering av en hel pasientgruppe som fra før opplever stigma i samfunnet. Vedtaket øker sosial ulikhet, og Saxenda og Wegovy kan bli medisiner forbeholdt den rike delen av befolkningen.

BÆREKRAFT. Fokus på bærekraft har fått økt oppmerksomhet på mange områder, også helse. Bærekraft handler både om den enkeltes opplevelse av egen helse, samfunnsøkonomi og politikk. Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt mål for dette. Ett av målene som Norge skal rapportere på, er å stoppe utviklingen i andelen av personer med overvekt og fedme i befolkningen innen 2030. Ett viktig fokusområde i dette vil være forebygging.

Dessverre vil forebyggende innsats alene ikke være tilstrekkelig for å nå dette målet. Vi er også nødt til å gi adekvat behandling til dem som allerede har utviklet fedme. Særlig er dette viktig for den delen av befolkningen som har alvorlig fedme – KMI på 40 eller mer, eller KMI på 35,0–35,9 med minst en vektrelatert følgesykdom.

BARE Å SKJERPE SEG? Den nasjonale folkehelseundersøkelsen viser at syv av ti nordmenn ønsker å gå ned i vekt og spise sunnere og mer bærekraftig. Covid-19 har medført at mange i enda større grad har usunne levevaner og fått økt kroppsvekten. Dette er en indikasjon på at selv om ønsket om å leve sunt er der, påvirker også rammene den enkeltes mulighet for å lykkes. Forestillingen om at overvekt er et individuelt problem som skyldes dårlige personlige egenskaper hos den enkelte, er gått ut på dato for lenge siden i fagmiljøene.

Til tross for dette vet vi at mange pasienter med fedme tar på seg skylden ved egen sykdom. De har gjerne en lang historikk med slankekurer og påfølgende vektøkning før de prøver en ny kur – og så går enda mer opp i vekt. Rådet har vært: Spis mindre, tren mer – altså det samme rådet myndighetene nå gir. Og rådet kommer selv om forskningen og historiene fra praksis forteller oss at kroppens sterke forsvarsmekanismer gjør det svært vanskelig å holde vekten etter vektreduksjon.

Fedme er en sykdom med flere biologiske årsaksfaktorer, der noen er mer sårbare enn andre gitt samfunnet vi har i dag. Medikamenter som ledd i fedmebehandling forutsetter endring i levevaner, men gjør det enklere ved at de påvirker systemet som regulerer sult og metthet. Medikamentet Saxenda har i forskningsstudier vist et vekttap på i gjennomsnitt fem prosent utover det som kan oppnås ved endringer i levevaner alene. Dette kan høres lite ut, men er bra for helsen, og mange har en markant større effekt. Vektreduksjon handler ikke om form eller størrelse, det handler om å bygge helse og forebygge følgesykdommer.

STØRRE KLASSESKILLE. Saxenda kan fortsatt forskrives på hvit resept, og Mysimba kan fortsatt søkes på blå resept, så er dette da noe å være bekymret over?

Vi er bekymret fordi mange ikke kan bruke Mysimba av ulike grunner, og at kun Saxenda er godkjent for behandling av ungdom med alvorlig fedme. Når vi som fagmiljø, sammen med pasientorganisasjonen, samlet reiser en bekymring om dette, er det fordi vedtaket bidrar til å øke forskjellene i Helse-Norge. Vi vet at forekomsten av overvekt og fedme er høyere i grupper med lav sosioøkonomisk status.

Når disse pasientene må betale for medisinen selv, vet vi at svært mange ikke har økonomi til å bære denne kostnaden. Økte matvarepriser skiller i liten grad på hva som er sunt og ikke, og kombinert med økte priser på strøm, drivstoff og renter – for dem som har bil og egen bolig – reduseres handlingsrommet for levevaner som bidrar til god helse.

MER STIGMATISERING? Helseøkonomiske analyser kan øke stigmatisering av personer med fedme. Helseeffektene veier ikke opp for prisen for Wegovy, har Legemiddelverket konkludert med. De helseøkonomiske analysene er imidlertid ikke offentlig tilgjengelige ennå, og det foreligger ikke tilsvarende analyser for Saxenda.

Vi forstår at det finnes regelverk som man er forpliktet til å følge, men en av konsekvensene av dette vedtaket kan være økende stigmatisering – ved at pasienter med fedme i stor grad må betale for egen medisin, mens pasienter med diabetes og høyt blodtrykk får medisinen på blå resept. Alle disse diagnosene kan knyttes til både genetisk sårbarhet og miljø/levevaner.

EN ANMODNING. Hvorfor er det slik at de med fedme må bære den økonomiske kostnaden selv, når vektreduksjon er et uttalt behandlingsmål både ved diabetes og høyt blodtrykk? Dette forsterker forestillingen om at «tjukke folk» har seg selv å takke. Dette er ikke riktig, både WHO og fagmiljøet har anerkjent fedme som en kronisk sykdom, hvilket medfører en erkjennelse om at mange pasienter med fedme vil ha behov for langvarig oppfølging og behandling.

Vi anmoder derfor Helsedirektoratet, Legemiddelverket og Novo Nordisk – firmaet som produserer Saxenda og Wegovy – om sammen å bidra til at Saxenda og Wegovy blir tilgjengelig gjennom blåreseptordningen for alle med alvorlig fedme, ikke bare for de få som har råd til å betale fra egen lomme.

Oppgitte interessekonflikter: Samira Lekhal har mottatt honorar fra Novo Nordisk til faglige bidrag på Re-start.no og foredragshonorar. Jøran Hjelmesæth har mottatt foredrags- eller ekspertpanelhonorar fra Novo Nordisk, Navamedic, Boehringer Ingelheim og Diabetesforbundet. Mette Svendsen har mottatt foredragshonorar fra Navamedic, mens John Roger Andersen og Jørn V. Sagen har mottatt honorar fra Novo Nordisk for foredrag/ og faglige innlegg. Landsforeningen for overvektige har mottatt honorar fra Novo Nordisk for foredrag på møter for fastleger, og foreningen har fått dekket utgifter til deltakelse på konferanser for pasientforeninger i Europa på feltet diabetes og overvekt.